Behandling

 

Briller

 

Når øyet bryter lyset for svakt eller sterk, dannes det et uskarpt bilde på netthinnen. Man trenger briller for å korrigere denne brytningsfeilen. Øyet med brytningsfeilen kan være langsynt (hypermetropt), nærsynt (myopt) eller ha skjev hornhinne (astigmat). Nesten alle barn er langsynte ved fødsel fordi øyet er lite og ikke ferdig utvokst. Langsyntheten vil i løpet av de første 5-6 leveårene normalt avta. Skjer ikke denne prosessen og barnet forblir langsynt, kan synet utvikle seg unormalt og det er også fare for at barnet begynner å skjele. Hos barn som skjeler er brille ofte en viktig del av behandlingen. Noen vil slutte å skjele, mens andre vil skjele mindre med riktig briller. Barn som har svært ulik brytning mellom begge øyne (anisometropi), vil også få briller for å stimulere synsutvikling på det dårligste øye. Nærsynthet oppstår ofte i ungdomsårene, og er sjelden hos yngre barn. Tegn på nærsynthet er kniping, mysing og problemer med å se godt på avstand. For å avdekke brytningsfeil hos barn, brukes undersøkelsesmetoder som er objektive, det vil si at barnet ikke må samarbeide til en vanlig brilleprøve. Øyelegen bruker øyedråper som utvider pupillen og kan deretter måle brytning til øyet.

 

Tips til første brillevalget

 

Når man velger briller til sitt barn er komfort og stabil passform noe av det aller viktigste.

Har barnet med når du velger brille.

Det er dessverre ikke alltid HELLO KITTY, Speiderman, eller Legobrillene som er det beste valget ut i fra passform og komfort, selv om barnet selvfølgelig liker slike assosiasjoner. Av og til kan det være nødvendig å overtale barnet til en god brille og heller kjøpe yndlingsleken eller favorittfiguren ved siden av.

 

Innfatningen:

Brilleinnfatningen skal ikke velges for stor, den skal ha stabil passform, den skal være lett og komfortabel.

 

Nesepute:

Nesepute av myk silikon gir god og myk bærring. De er sklisikre og holder brillene på plass. Det er lurt, om putene er av en slik art som kan tilpasses nøyaktig til barnets nese.

 

Brillestengene:

Det er viktig at brillestengene ikke er for lange, ellers vil brillene sige fram til nesetuppen.

Brillene skal sitte godt bak ørene og på nesen, her skal det ikke inngås kompromiss, det vil hevne seg med dårlig bærekomfort, hyppige brilletilpasninger hos optikeren og lenge tilvenningsfase.

 

Ta deg derfor god til når dere skal velge brille og sjekk gjerne tilbudet hos flere optikere, om du er usikker.

 

Hvordan vil barnet akseptere å gå med briller?

I de fleste tilfeller vil barn akseptere brillene godt etter en tilvenningsfase, som kan være opp til 6 uker lang.

Oppmuntring og konsekvens fra foreldrenes side spiller en nøkkelrolle hvor fort barnet vil godta brillene.

 

Vi håper at du selv ikke ser brillebruk som en belastning og synes synd på barnet ditt. Ditt barn er heldig, at synsfeilen ble oppdaget og at det nå har sjansen å utvikle godt syn på begge øyne! Hvis du er positiv innstilt smitter det over til barnet ditt.

I noen tilfeller møter foreldrene veggen, fordi barnet vegrer seg lenge mot kontinuerlig brillebruk.

Ikke nøl med å ta kontakt med din øyelege eller ortoptist. I fellesskap med dere foreldre vil man finne en strategi som får barnet til å bruke brillene.

 

Kontinuerlig brillebruk er viktig!

Jo raskere barnet bruker brillen hele tiden, desto fortere vil det venne seg til brillene.

 

Blir brilleutgiftene dekket av NAV?

 

Om ditt barn har krav på å få dekket brilleutgiftene, vil du få fra øyelegen et skjema, som bekrefter dette. Optikeren vil hjelpe deg med søknadsprosessen; mange optikere tar seg av søknaden.

 

Er du under 18 år kan du få støtte til briller/kontaktlinser hvis du har:

- anisometropi (forskjellig optisk brytning i øynene) med 2 1/2 dioptrier eller mer

- astigmatisme (forskjellig brytning i øyets forskjellige optiske meridianer) med 2 1/2 dioptrier eller mer

- strabisme (skjeling)

 

 

Lapp

 

Avdekkes det nedsatt syn på et øye (amblyopi), vil ortoptisten eller øyelegen anbefale å bruke lapp. Behandlingen består i å "trene" opp synet på det dårlige øye ved å dekke til det gode øyet med lapp et visst antall timer per dag. Jo tidligere behandlingen starter, jo større er muligheten for et godt resultat. Etter 7-8 års alder er sjansen for synsbedring ved lappebehandling liten. Når barnet bruker lapp er det viktig med aktiviteter som stimulerer synssansen og "utfordrer" denne. Tegning, perlelek, puslespill og dataspill er gode eksempler på dette. Der er også viktig at tiden barnet trener med lapp blir en "positiv" tid. Noen foretrekker å bruke lapp i barnehagen, mens andre heller vil bruke den hjemme. Hos barn med amblyopi som skyldes skjeling, vil ikke trening med lapp fjerne skjelingen. Hensikten med lappetreningen er at synet på det svake øye skal bli så godt som mulig. Barn som behandles med lapp, skal gå til regelmessig kontroll hos ortoptist eller øyelege. Hvor lenge barnet må bruke lapp er avhengig av hvor dårlig synet er i utgangspunket, samt hvor rask synet blir bedre og barnets alder. Behandlingen varer i alle fall noen måneder.

 

 

Operasjon

 

Det er mange grunner til at man opererer skjeling. Skjeling er ikke bare kosmetisk sjenerende, men også et sosialt problem. Mye kommunikasjon skjer ved blikkontakt, og personer som skjeler kan oppleve dette som vanskelig. Hos andre fører skjeling og samsynsvansker til plager som hodepine, dobbeltsyn og slitenhet i øyne (astenopi). Mange opereres for skjeling i barnealder, men generelt er alder ingen begrensing. Ved en skjeloperasjon vil man styrke eller svekke en eller flere av øyets seks muskler. Dette gjøres ved å forkorte eller legge musklene tilbake på øyet. Operasjonen er et relativt lite inngrep som alltid hos barn og ofte hos voksne utføres i narkose. Skjeloperasjoner gjennomføres ved øyeavdeling etter vurdering av ortoptist og øyelege. En skjeloperasjon er ingen "skjønnhetsoperasjon", og utgiftene dekkes av det offentlige.

 

 

Prismer

 

Et prisme bryter lys i ett plan og kan brukes når øyne ikke er rettet mot samme punkt grunnet skjeling. Ved permanent eller intermitterende dobbeltsyn kan prismer i en folie eller et brilleglass opprette samsynet og gi enkeltsyn. Personer som har latent eller skjult skjeling kan også ha glede av forbigående eller permanent prismekorreksjon. Ortoptisten vurderer behovet og tilpasser prismer.

 

 

Trening

 

Det finnes ulike treningstilbud ved samsynsproblemer; noen er dataprogram baserte, andre består i øvelser som gjennomføres hos ortoptisten eller hjemme. Det er viktig å understreke at bare noen få typer skjeling og samsynproblemer kan forbedres langvarig med øvelser. Ta kontakt med din nærmeste ortoptist dersom du ønsker en vurdering av muligheten for trening.