Synsutvikling

 

«Å se» må læres!!!

 

Mamma- og pappahjerter smelter ved den første blikkontakten med det nye familiemedlemmet. Tilsynelatende full av utforskertrang og nysgjerrighet ser babyer ut i verden. Men visste du, at vi må lære å se? For å oppnå full synsstyrke på begge øyne må øynene og synsapparatet være helt i orden. Kun da får hjernen de impulser som er nødvendig til å utvikle korrekt synsstyrke.

Størsteparten av denne utviklingen skal skje første leveåret.

 

Fra 4. uke:

• Barnet kjipper seg/skvetter når gjenstander dukker plutselig opp

• Barnet myser ved blending

• Pupillene reagerer på lys, de blir små.

• I løpet av de første 3–6 leveukene vil barnet normalt gi tydelig blikkontakt og smile tilbake. Dette er en viktig milepæl, og ved 6-ukerskontrollen på helsestasjonen vil legen alltid spørre etter dette.

 

3.-4. måned:

• Begge øyne fokuserer og følger et objekt

• Barnet kan smile til deg

 

6.-8. måned:

• Barnet holder hodet beint når det fokuserer noe

• Barnet reagerer motvillig når et øye tildekkes, reaksjonen er likt for begge øyne

• Barnet griper målrettet etter små gjenstander

 

10.-12. måned:

• Barnet tiltrekkes av fargerike gjenstander

• En får inntrykk av at barnet også igjenkjenner gjenstander i dårlig belysning (skumring)

 

 

Evnen å igjenkjenne objekter og deres detaljer defineres som synsstyrken (= «visus»).

Synsstyrken utvikler seg stadig i de første leveårene, til barnet i 4års alderen har oppnådd omtrent den synsstyrken det skal ha resten av livet.

 

Lyset må gjennom flere brytende medier i øyet - hornhinnen, kammervannet, linsen og glasslegemet, før det treffer netthinnen. For å se skarpt, må brytningen av øyet være korrekt. De fleste barn er langsynt i starten av livet, dette skal rette seg opp når øyet vokser i de første leveårene.

 

Dybdesynet utvikler seg mellom 3. og 5. levemåned. Hjernen begynner å smelte inntrykket den får av høyre og venstre øyet sammen til et tredimensjonalt synsinntrykk.

 

Hvis et øye skjeler, uteblir utviklingen av dybdesynet. Også utviklingen av synsstyrken er i fare for det skjelende øye! En slik øyefeilstilling kan være tydelig, men ikke nødvendigvis. Også en ørliten feilstilling kan ha store funksjonelle konsekvenser for synsutviklingen!

 

Ved 4-års kontrollen på helsestasjonen testes synsstyrken og helsestasjonslegen sjekker øyestillingen og øyehelsen. Dette er ikke alltid tilstrekkelig fordi det finnes tilstander, som erkjennes kun av øyeleger og ortoptister.

 

Har barnet nære slektninger som skjeler, bruker eller har brukt briller? Da er det lurt å ta en ekstra sjekk hos øyelegen, som henviser videre til ortoptisten om det er nødvendig.

 

Øyelegen utfører en generell undersøkelse av barnets øyne. Han undersøker netthinnen, synsnerven, linsen og hornhinnen. Er alt i orden? Trenger barnet en brille på grunn av en brytningsfeil? Om nødvendig henviser øyelegen videre til ortoptisten.

Ortoptister undersøker allerede hos spedbarn og småbarn synsstyrken, øyestillingen, øyebevegligheten og samsynet.

Undersøkelsen går ofte som en lek og før den lille pasienten og foreldrene har skjønt det, sitter ortoptisten inne med mye god informasjon om barnets syn og eventuelle synsfeil.

 

Jo tidligere man oppdager synsproblemer, desto effektivere er behandlingen. Dessverre har man ikke anledning å vente, til barnet er intellektuelt modent nok for å forstår sitt eget beste!

Ortoptisten vurderer om barnet trenger en brille eller om et av øyne må tildekkes med øyeplaster for å styrke og stimulere det andre øyet.

 

Synet er viktig for så mangt i livet til et menneske: Det begynner på skolen, når barnet skal lære seg å lese, senere ved yrkesvalg og når arbeidsoppgaver skal gjennomføres «knirkefritt»; det finnes knapt nok et yrke, der datamaskinen ikke har blitt til et vesentlig arbeidsredskap og dataarbeid gjøres best med godt syn- på begge øyne!

Siden vi lever lengre en før, er det mange, som får øyesykdommer i høy alder. Å ha et reserveøye når yndlingsøyet råkes av sykdom, kan være avgjørende når beslutninger med tanke på et selvstendig liv hjemme eller flytting til en institusjon tas.